Velkommen til Faun & Fiskarlaget Sunday, August 20 2017 @ 04:12 AM CEST

Skaidi 2009

  • Gitt av:
  • Visninger 1,163
Våre jaktturer Skaidi 2009.

Årets store jaktutskeielse sto for døren, og 4 karer og en hund fra Ringerike var klare til å fly til Finnmark den 10. September; herrene Olsen, Gravdal, Moen og Ole Arvid.

Men kvelden før avreise, så får vi en trist beskjed fra Moen. Hans kjære Emma hadde rømt og tatt seg en tur på egen hånd. Uheldigvis så passerte hun jernbanelinjen i det Bergenstoget kom. Møte mellom tog og hund går sjelden bra!
Fred over Emmas minne!
Når man har sett frem til noen dagers jakt med hund, så er man forstålig nok ikke så lysten på å dra uten.
Det endte følgelig med at herr Olsen og herr Gravdal reiste alene. Herr Gravdal var førstereisgutt til Finnmark på jakt, så forventningene var kanskje litt vel store! Ved ankomst Alta så var det bare å ordne bil, jaktkort, forsyninger av ymse slag og komme seg opp på vidda.
Vi tenkte å sjekke forholdene på Sennalandet med et par turer på en times tid. Det ble 5 – 6 timer uten en fjær å se. Dette så ikke bra ut!

Etter å ha installert oss i den trivelige hytta til familien Olsen, så la vi planer for dag 2. Da skulle området bak hytta utforskes. Vi gikk i skogbeltet opp til Bananvannet uten å se en fjær. Prøvde noen kast med slukstanga i vannet uten resultat.



Vi gikk deretter opp på Luoktabogevarit for å se etter fjellrypa. Det ble også resultatløst!
Første kontakt med fugl ble i skogbeltet rett ovenfor hytta. Frank skjøt en enkeltfugl som ikke ble funnet igjen! Hvor er hunden?
Hr Gravdal tar opp et kull på 7 – 8 liryper uten resultat. Sammen så prøver vi å finne de igjen. De flyr opp i tette skogen mellom oss. Når steggen i kullet skrattet, så tok hr Olsen seg til lomma i den tro at det var melding på mobilen!!!! Det blir ikke fugl av slikt.
Etter første dag så kan vi konkludere med at fjellrypa er fraværende, mens lirypa er der, men trykker hardt. Skytinga er også litt rusten. Vi savner Emma!

Dag 3 starter tidlig. Målet er å komme opp på Oksberget på Sennalandet før alle andre. Men det skal vise seg at vi ikke var tidlig nok oppe. I det vi pakker ut av bilen for å ta fatt på fjellet, så ser vi at det er folk opp på Oksberget allerede. Et par skudd høres også. Da er det bare å ta beina fatt og gå en times tid lengre sørover inn til Tørrfjellhompene, nesten inn til Store Nagastak; lillebroren til hr Olsen har hatt flere turer inn i dette området tidligere og det skal være bra. Men etter å ha trasket over alle steinurer vi finner, så er det ikke ei fjær å se her heller!



Hvor er fjellrypa blitt av? Er den utryddet?
Men vi har likevel en flott dag med strålende vær. Røya vaker i et vann vi passerer, men i dag er ikke fiskestanga med dessverre. På vei opp på Oksberget på returen så er det så varm at vi må kaste jakka.
Det ble en dag på 12 timer uten å se en fugl!

Dag 4 så planlegger vi å dra til et område hvor Olsen ikke har vært før. Vi hadde snakket om å ta båt ut til øya Seiland, men bratte og våte fjell gjorde at vi droppet dette. Vi kjørte derfor ut til Saraby hvor et familiemedlem av hr Olsen bor. Han anbefalte oss et område innenfor gården. På vei opp i skogbeltet så flyr det opp et lirypekull i mellom oss. Det flyr bakover, noe som gjør at vi ikke kan skyte da det er fare for å treffe hverandre. Vi fortsetter oppover til fjellrypeterrenget. Gravdal klatrer opp på den nærmeste toppen (Sarabytinden, 510 moh) uten å se noe som helst.



Til slutt kommer Olsen over 3 ryper som sitter på bakken. Han må nesten jage de for å få de opp i lufta. Skyter 2. Gravdal kommer til og ser den tredje. Den ender også sine dager.



Vi ser et forlokkende fjell med flotte steinurer i det fjerne som heter Gosviktind (627 moh) og lurer på om vi skal gå bortom der? Det blir til at det ikke skal være uprøvd.

I bunnen av dette fjellet så hører vi noen lyder som høres ut som steinsprang. Det viser seg at det er 2 andre jegere som trolig har kastet stein ned i ura for evt. å få fugl på vingene. Men det virker helt dødt. Så det blir til at vi bare sveiper over nedre del av ura uten resultat.
På vei ned fra fjellet så prøver vi å finne igjen rypekullet vi støkket på vei opp, men det er borte. Familiemedlem Yngvar i Saraby antyder at ved neste korsvei så kan vi kanskje kombinere en jakttur med overnatting i lavvo og fiske i et område han kan frakte oss inn med båt. Høres spennende ut som må tas opp til vurdering.



Dag 5 har vi bestemt som fridag med tur til Hammerfest og middag hos mor Olsen. Smakte nydelig med saltkjøttsuppe. Omvisning i Hammerfest ble det også. En tur innom den lokale jakt og fiskebutikken (http://www.fikas.no/~kleven/)gir næring til det dystre inntrykket av rypebestanden i Finnmark.
Søringene har fått mye av skylda for et hardt jaktpress de siste åra, men når det er historier om lokale naturfolk som om vinteren drar med scooter inn på vidda, spenner opp store fiskegarn og fanger hundrevis av ryper, så kan man ikke bare legge skylden på søringene! Forvaltningen av resurssene i Finnmark blir grundig diskutert i de sene nattetimer.

Etter flere dager med lite fugl og dårlig utbytte, så er ikke ambisjonene store for siste dagen. Vi bestemmer oss for å ta en formiddagstur overfor hytta for å se etter rypekullet vi støkket den andre dagen. Igjen så kommer vi over et kull inne i tette skogen som flyr opp i alle retninger midt i mellom oss. Det skytes men atter bom. Vi er rustne etter så mange timer uten fugl de siste dagene. Vi går hver vår retning for å se etter fuglene som fløy opp. Steinar kommer over 2 til, men igjen så blir det bom. Frank er litt mer heldig og feller ei lirype. Steinar ser en fugl til, men da er det slutt.
Dagen avsluttes med en tur opp på Hatter. Vi trasker et par timer rundt i skogområdet der opp, men motivasjonen daler etter hvert som vi ikke ser noe fugl. Ikke høres noen skudd fra andre heller. Så vi bestemmer oss for at det får være nok for denne gang.

Avslutningsvis.
Finnmark er et fantastisk område med utrolig flotte muligheter. Men det er forunderlig at så store, flotte vidder kan være så tom for fugl! Hva er grunnen? Det er selvfølgelig naturlige svingninger. Dårlig med stamfugl, samt dårlig klekking er en grunn. Men forvaltes bestanden rett?
Det sies at reinbestanden er alt for høy. Kanskje lokalbefolkningen skulle lokke med eksklusiv jakt på rein for å få ned bestanden? Når reinstammen i Finnmark er på 250 000 dyr, så må det være mer rein enn ryper i år. Mange kroner å hente her! Søringene gidder ikke å komme og betale i dyre dommer for jakt på ryper som ikke fins!

Men til tross for dårlig jakt, så er ikke lysten til å komme tilbake til Finnmark borte. Særlig med tanke på fiskemulighetene. De er ikke så utsatt for de samme svingninger heldigvis. Drømmen om røya på over 2 kilo lever!

Vil takke for en flott tur tross alt. Det er uttrolig hvor hyggelig 2 middelaldrende gubber kan ha det på tur!


Med hilsen
Gravdal